Sexytiem

Det er vel en viden kjent sak at de fleste jenter ikke greier holde seg unna bad boys. Jeg er intet unntak.

På sommerleir i fjor, traff jeg en fyr. La oss enkelt og greit bare kalle ham Bad Boy. Vi rota litt, men jeg hadde nettkjæreste, og hadde derfor en så forrykende dårlig samvittighet at vi aldri fikk gjort så mye. Men det var en gnist der, så vi holdt kontakt etter leiren.

Vi møttes et par ganger, og først gikk det greit. Holdt litt hender, kysset litt på hverandre, flørtet litt, sånn der. Men siden vi bor i forskjellige kommuner, snakket vi mest på msn. Så en dag spør han hva alt dette betyr for meg, og jeg som holdt på å falle pladask og bli hodestups forelsket i fyren, fikk helt hetta. Jeg sa jeg ikke visste, og etter det så ble ting bare rart.

Ting har vært litt av og på, og store deler av høsten 2009 hadde jeg kjærlighetssorg på grunn av denne gutten. Han var sur og jeg skjønte ingenting.
Han ble dog glemt da jeg fikk meg kjæreste (den vidunderlige Mr. Metal), og han var glemt helt til jeg tilfeldigvis møtte han i byen en dag, og da ble jeg forelsket igjen.

Dette begynner allerede å bli ganske langt (og det er den korte versjonen av ting mellom oss), men rundt jul så endte det med at jeg fortalte ham alt om hvordan jeg hadde følt det (fint å få det ut),  og vi ble enige om å være pulevenner. Det endte med at han bare ville ha meg til å flashe puppene på cam, og jeg ville ikke (det er et av de prinsippene jeg holder på), og da begynte han å trekke seg på å møte meg. Hodestups som jeg var, flashet jeg og angra noe sinnsykt etterpå. Han hadde full kontroll over meg, og før vi skulle møtes kunne han gjerne ombestemme seg sånn 100 ganger, og så da jeg tenkte "Jaja, da får jeg vel se ham en annen gang..." sender han melding og sier "Vi ses i morgen da :)".  Alle venninnene mine ba meg om å droppe han, men som alle som har vært forelsket vet; det er ikke så lett. Enden på visa ble at jeg ble kjent med og forelsket meg i Handyman, og på grunn av han skjønte jeg at jeg var verdt så mye mer enn det Bad Boy behandla meg som. Han fikk også kjæreste, så da var vi likt.

Jeg har to ting jeg ville fram til med dette.
1. Gutter som Bad Boy er drittsekker. Sikkert mange av dem som ikke gjør det med vilje, men det gjorde Bad Boy. Det har skjedd så mye at jeg er sikker på at han vet akkurat hvordan han påvirker meg, og han utnytter det. Selvfølgelig kan han være hyggelig, men jeg vet jeg har det så mye bedre uten han.

2. Etter det første poenget spør vel dere "Hvorfor likte du ham så godt hvis han var en drittsekk?" Nei, si det. Jeg var litt blindet av kjærlighet, men andre poeng; fy, så fin han er. Han er kjekk, deilig, hot, sexy, you name it, og han har en heidundrandes sex appeal. Hadde jeg fått sjansen igjen, hadde jeg lett ligget med han. Det er derfor jeg skriver dette innlegget her. Vi har jo begge hatt kjæreste lenge, men nå er vi begge single. Og nå som jeg ikke er forelska lenger, er det bare en ting jeg vil ha... Og jeg håper jeg får det. ;)

Har du også noen guilty pleasures?

- Rose